Hva er Bipolar lidelse?

Bipolar lidelse
Tidligere under betegnelsen manisk-depressiv sykdom. Sykdommen kalles bipolar fordi de som rammes veksler mellom en tilstand av depresjon, og en tilstand av mani. Ved mani er vanlige symptomer: - oppstemthet og irritasjon - økt energi og aktivitet - redusert søvnbehov - vrangforestillinger - impulsiv og ukritisk atferd - sterkt overdreven tiltro til egne vurderinger Atferden kan være forførende og overbevisende, eller åpenbart psykotisk – som betyr at man har en alvorlig forstyrrelse i oppfatningen av virkeligheten. Ved depresjon er symptomene som depresjon forøvrig: - dyp melankoli - tap av energi - følelse av verdiløshet - overdreven skyldfølelse - konsentrasjonsproblemer. Bipolar lidelse kan forekomme som bipolar I eller den noe mildere bipolar II. Bipolar I er det som tidligere ble kalt manisk-depressiv lidelse. Ved bipolar II er symptomene mer moderate i maniske faser (hypomani). Den sviktende dømmekraften er ikke psykotisk, og vanlige aktiviteter kan opprettholdes. I fasene mellom mani og depresjon kan personen være fri for symptomer og fungere som normalt, men en tredel har symptomer også i disse periodene. Kilde: Folkehelseinstituttet
(Kilde: Helsenett.no)

Bipolar lidelse eller manisk depressiv lidelse er en psykisk lidelse, men kan like gjerne beskrives som en nevrobiologisk hjernelidelse som preges av ekstreme skift i stemningsleiet.

Bipolar lidelse er en av tre stemningslidelser, som også omfatter unipolare depresjoner og schizoaffektiv lidelse. De fleste forskere mener at bipolar lidelse i stor grad er genetisk bestemt. Ofte finner man derfor at bipolare personer også har slektninger med samme lidelse.

Bipolare lidelser deles igjen inn i Bipolar I, Bipolar II og cyclotymi.

Personer med bipolar I vil ha både manier og depresjoner.

Ved bipolar II har man aldri har hatt ekte manier, men har hatt minst én hypoman episode og minst én alvorlig depressiv episode, og ingen forekomst av blandede episoder.

Med cyclotymi mener man de som i minst to år har hatt flere episoder med hypomane symptomer og flere episoder med depressive symptomer som ikke har oppfylt kriteriene for alvorlig depressiv episode. Hos barn og ungdom må varigheten ha vært minst ett år. I løpet av denne toårsperioden (et år for barn og ungdom) har ikke personen vært uten symptomene i mer enn to måneder av gangen. Ved cyclotymi skal det ikke være noen forekomst av alvorlig depressiv, manisk eller blandet episode i løpet av de to første årene av lidelsen.

Med hypomani menes:
Stemningsleiet er løftet, ekspansivt eller irritabelt i en grad som er klart unormalt for vedkommende. Tilstanden vedvarer i minst fire dager.

Minst tre av de følgende symptomene må være til stede i slik grad at de forstyrrer funksjonen i dagliglivet:

• økt aktivitet eller rastløshet
• mer pratsom enn vanlig, prater i et kjør
• distraherbarhet
• sterkt nedsatt søvnbehov
• økt seksuell energi
• overdrevent engasjement i lystbetonte aktiviteter med høy risiko for ubehagelige konsekvenser
• økt sosialiering og tendens til å være over-familiær

Med manisk episode menes:
Stemningsleiet er løftet, ekspansivt eller irritabelt i en grad som er klart unormalt for vedkommende. Endringen i stemningsleie må være fremtredende og vare i minst en uke.

Minst tre av de følgende symptomene må være til stede (fire hvis stemningsleiet hovedsakelig er irritabelt) i slik grad at de forstyrrer funksjonen i dagliglivet:

• økt aktivitet eller rastløshet
• mer pratsom enn vanlig, prater i et kjør
• tankeflukt eller følelsen av at tankene raser av sted
• tap av normal sosial hemning slik at atferden etter omstendighetene er upassende
• sterkt nedsatt søvnbehov
• økt selvbevissthet eller storhetsforestillinger
• distraherbarhet eller konstant endring av aktiviteter og planer
• overdrevent engasjement i lystbetonte aktiviteter med høy risiko for ubehagelige konsekvenser
• økt seksuell energi eller seksuelle indiskresjoner

Vær oppmerksom på at kriteriene man finner i diagnoselister er veiledende kriterier. Legen må i hvert tilfelle gå nøye inn på den enkelte pasients spesielle symptomer. Mange bipolare har også en panikkangstlidelse eller plagsomme symptomer på tvangslidelse. Bipolare plages mer av migrene enn andre, og mange opplever at de er sårbare for årstidssvingninger.

Personer som har fått diagnosen bipolar lidelse vil ofte slå opp på Internett eller gå i bokhandelen for å finne mer informasjon. De vil imidlertid lett kunne føle seg forvirret og lure på om psykiateren virkelig har funnet frem til rett diagnose. Dette fordi bipolar lidelse er svært sammensatt og varierende, noe man ikke alltid fanger opp i litteraturen.
(Kilde: NettDoktor.no)

Årsak til bipolar lidelse
Bipolar lidelse er i stor grad genetisk bestemt. Man arver en sårbarhet for å utvikle lidelsen. Ytre faktorer som stress, redusert søvn, uregelmessig livsførsel og bruk av rusmidler kan utløse sykdommen hos disponerte personer. Ofte finner man slektninger som også har samme lidelse.

Forekomst av bipolar lidelse
Mellom 6-8 % av befolkningen har en bipolar lidelse. Det forekommer like ofte hos menn som hos kvinner. Omtrent halvparten av alle som har tilbakevendende depresjoner har en bipolar lidelse.

Symptomer ved bipolar lidelse
Under en manisk episode vil stemningsleiet være sykelig hevet. Symptomene kan være økt aktivitet eller fysisk rastløshet, ukritisk og uansvarlig atferd, taleflom, nedsatt søvnbehov, opplevelse av at tankene raser gjennom hodet, konstant endring av aktiviteter eller planer, økt selvtillit og aktivitet preget av at personen føler han kan alt, vet alt og klarer alt.

Depressive symptomer som kan forekomme er tap av interesse for de fleste aktiviteter, nedsatt energi, tiltaksløshet, urimelig eller overdrevet skyldfølelse og manglende følelsesmessig reaksjon på hendelser som vanligvis gir glede. Symptomene hos en med bipolar lidelse kan ikke skilles fra en som har vanlig depresjon.
(Kilde: Apotek1.no)

Bipolar lidelse, type 1
Mennesker som svinger mellom tilstandene nevnt over defineres som å ha en bipolar lidelse, kalt type 1. Svingningene mellom ytterpunktene kan komme uavhengig av hverandre, eller de kan avløse hverandre. Det er ikke uvanlig at en person med bipolar lidelse først er deprimert, for så å bli manisk, for igjen å bli deprimert. Andre har sykdomsperioder som starter med mani og avløses av depresjon. Mange har faser mellom sykdomsperiodene hvor de har nøytralt stemningsleie. Det er vanlig at personer med bipolar lidelse type 1 må legges inn på sykehus for behandling.

Bipolar lidelse, type 2
Dette er en noe annen form for bipolar lidelse. Mennesker med denne lidelsen blir aldri maniske, men har lettere symptomer på økt stemningsleie. Denne mellomtilstanden kalles hypomani, og preges av for eksempel økt energi og nedsatt behov for søvn – samt noe nedsatt dømmekraft, men som ikke kan defineres som mani og som oftest ikke har behov for sykehusinnleggelse. Disse kan derimot trenge sykehusbehandling ved depresjoner.

Andre typer bipolar lidelse
Bipolar lidelse type 1 og 2 er de vanligste formene for bipolar lidelse. Det finnes imidlertid enkelte tilstander som er sjeldnere, men som også defineres som bipolar lidelse:
• "Mixed state". Denne tilstanden preges av både depressive og maniske symptomer på én gang. I det ene øyeblikket er personen høyt oppe, snakker livlig og er full av energi og optimisme, for plutselig å bryte sammen i gråt, gi uttrykk for at alt er håpløst og at de har lyst til å gjøre slutt på livet.
• Cyklotym lidelse er preget av milde svingninger i stemningsleiet, hvor ytterpunktene ikke kan defineres som mani eller alvorlig depresjon.
• Personer som bare har maniske, og ikke depressive episoder, vurderes også som å ha bipolar lidelse, selv om de altså ikke har depresjoner.
(Kilde: Lommelegen.no)

Når bør du kontakte lege?
Hvis du selv eller en i nær omgangskrets har symptomer på depresjon eller mani som varer over tid.
Hvis du bruker legemidler mot bipolar lidelse og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
Ved tilbakefall. Har du bipolar lidelse og kjenner igjen symptomer på en ny episode med mani eller depresjon, bør du ta kontakt med lege.

Sykdomsforløp
Det er stor variasjon i alvorlighet og varighet av sykdommen. Enkelte har få episoder med mani og eventuelt depresjoner i løpet av hele livet, mens andre kan ha mange episoder i løpet av et år.

Hva kan du gjøre selv?
Dersom du har bipolar lidelse er det viktig å informere pårørende slik at de kan hjelpe og støtte deg følge opp forebyggende legemiddelbehandling igangsatt av legen være oppmerksom på varselsignaler på at en ny episode med mani eller depresjon er i anmarsj. Ved tegn på ny episode med mani eller depresjon kan det være aktuelt å starte tilleggsbehandling eller endre legemiddelbehandlingen i samråd med lege. Ha en regelmessig døgnrytme og livsførsel. Unngå hendelser som tidligere har utløst episoder.

Behandling
Det er ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men sykdommen kan hos de fleste stabiliseres med legemidler og psykososial oppfølging. Det er viktig at både pårørende og den som er rammet får grundig informasjon om sykdommen og behandlingen. Samtaleterapi med fokus på mestring av egen livssituasjon og bearbeiding av tidligere hendelser kan være aktuelt. Den maniske og den depressive fasen behandles til dels ulikt. I den maniske fasen er det ofte bruk for dempende legemidler som hjelper pasienten å falle til ro og få sove. Det anbefales å bruke langtids forebyggende behandling for å hindre tilbakefall og fremme stabilitet i stemningsleiet.
(Kilde: Apotek1.no)

Et lite sammendrag (slik som i de gamle lærebøkene fra skole):

• Bipolar lidelse ble tidligere kalt manisk depressiv sykdom.
• Bipolar veksles mellom mani og depresjon.
• Ofte vil man skifte stemningsleie.
• Det finnes to mest kjente Bipolar lidelser, Bipolar 1 og Bipolar 2.
• Både menn og kvinner kan ha Bipolar.
• Bipolar er i stor grad genetisk bestemt. Man arver en sårbarhet for å utvikle lidelsen.
• Man finner ofte slektninger som også har samme lidelser.
• Symptomene kan være økt aktivitet eller fysisk rastløshet, ukritisk og uansvarlig atferd, taleflom, nedsatt søvnbehov, opplevelse av at tankene raser gjennom hodet, konstant endring av aktiviteter eller planer, økt selvtillit og aktivitet preget av at personen føler han kan alt, vet alt og klarer alt.


Åtte myter om bipolar lidelse

1. Bipolar lidelse er en sjelden diagnose.
Usant. Internasjonalt regner man med at anslagsvis 0.6-1.2% av befolkningen over 18 år til enhver tid vil lide av en bipolar lidelse type I (den klassiske manisk-depressive formen). I USA regnes forekomsten å være 2,6 % av befolkningen. I en norsk undersøkelse ble livstidsforekomsten anslått til 1,6% (2001). Man antar at det tilkommer 400-1200 nye tilfeller av bipolar lidelse type I i Norge per år. Lidelsen er like vanlig hos begge kjønn. Det kan være store mørketall blant barn og unge fordi forskere er uenige om kriteriene for diagnosen. Mange voksne med bipolar lidelse sier at de hadde symptomene allerede i barn- og ungdomstiden.

2. Bipolar lidelse er bare et annet navn på humørsvingninger
Usant. Humørsvingninger hos personer med bipolar lidelse er veldig forskjellige sammenlignet med de som ikke har diagnosen. Hos bipolare er de atskillig mer intense og de varer lengre, men viktigst av alt: de påvirker personens evne til å fungere på jobb, skole og i sosiale relasjoner og til å ivareta sin private økonomi.

3. Personer med bipolar lidelse veksler mellom mani og depresjon hele tiden
Usant. At bipolare personer kan endre humør på flekken, at de har en slags "Dr. Jekyll og Mr. Hyde"-personlighet, stemmer ikke, ifølge Gary Sachs, professor i psykiatri og direktør for klinikk- og forskningsprogrammet for bipolare lidelser ved Massachusetts General Hospital i Boston.

- Gjennomsnittspasienten er oftere deprimert enn manisk, sier Sachs.
4. Bipolare er veldig glade når de er i en manisk periode
Dette stemmer for noen, men langt fra for alle, mener ekspertene. Man kan gå inn i en manisk fase og føle seg glad, men dette kan gå over. Kjennetegnet på mani er høy sinnsstemning, men mange blir irritable og aggressive senere i samme periode.

I en slik manisk periode kan man bruke penger helt ukritisk, misbruke rusmidler, være seksuelt overaktiv og generelt kritikkløs når det gjelder egen oppførsel. Når tilstanden er over, vil mange ha gjort ting de angrer på eller skjemmes over.

- Mange er faktisk redde når de går inn i en manisk fase, påpeker Sue Berguson, leder for støttegruppen for deprimerte og bipolare i Chicago.

5. Det finnes en test som slår fast om man har bipolar lidelse
Usant. Tidlig i 2008 ble en hjemmetest som ble solgt via internett mye omtalt i USA, men testen viste bare om genene gjorde deg mer utsatt for lidelsen. Tilsvarende vet man at om andre i familien har hatt lidelsen, øker sjansene for at man selv får den. En arvelig disposisjon er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen. Det er symptomene og sykehistorien som er grunnlaget for å fastslå om man har bipolar lidelse.

I starten vil det ofte være pårørende som tar, eller oppfordrer til, kontakt, med legen. Den depressive vil ikke orke å kontakte helsevesenet, og i en manisk fase vil vedkommende ikke føle behov for hjelp.

6. Bipolar lidelse kan først diagnostiseres etter fylte 18 år
Omdiskutert. Både trassig oppførsel som barn, som f.eks. å ha et raserianfall i det ene øyeblikket, for så å være glad og klar for barnebursdag i det neste, og opprørsk tenåringsoppførsel med store humørsvingninger kan ha enkelte fellestrekk med bipolar lidelse uten å ha denne sykdommen.

Forskerne er uenige om symptomene hos barn under 18 år, men at lidelsen forekommer hos unge er det enighet om. Gjennomsnittsalderen for når diagnosen fastslås er 25 år, med halvparten eldre og halvparten yngre. De fleste som får diagnosen, har hatt symptomer som unge.

7. Personer med bipolar lidelse bør ikke ta antidepressiva
Usant i noen tilfeller. Man er bekymret for at bipolare som i en depressiv periode tar antidepressive medisiner kan pendle over til en desto verre manisk fase.

Denne risikoen er til stede, bekrefter forskerne, men antidepressiva kan likevel være nødvendig om en dyp, depressiv periode vedvarer over tid.

Generelt tas stemningshevende, såkalte antidepressive medisiner av de deprimerte, - og dempende, beroligende medisiner av de maniske. Medisinen litium har vist seg å ha god effekt for personer med hyppige perioder med sterke følelsessvingninger. Den må tas hver dag, men har få bivirkninger om det tas i tilpassede doser, basert på regelmessige blodprøver.

8. Bortsett fra medisiner og psykiatrisk behandling, er det lite man kan gjøre mot bipolar lidelse
Usant. Selv om medisiner og samtaleterapi er viktig, er riktig livsstil til god hjelp. Regelmessig fysisk aktivitet, næringsrik kost og fast leggetid med nok søvn kan bedre tilstanden.

Ved å kjenne igjen sine egne tidlig-tegn, som for eksempel at man våkner grytidlig i en manisk periode, kan man få søkt hjelp i en tidlig fase av perioden.

(Kilde: Helsenett.no)