|
Generalisert angstlidelse (GAD)
Det finnes forskjellige typer med angst. Og jeg tror det er greit å gå mer inn på det. For som jeg bestandig sier: "Kunnskap er makt". Jeg mener at dersom man vet mer om en lidelse, finner man mer ut hvordan man kan overvinne de sterke symptomene og skjønner mer hva som skjer. Det verste med en lidelse, er det å ikke vite.
Og selv om man vet at man har angst, så er det forskjellig fra hva slags angst det er (og fra person til person). Sånn som en liste med hva som gjenkjenner angst er bare en liten del av å finne ut hva det er. Så sammen med en psykolog kan man finne ut hva din type er for noe og mer finne ut hva man kan gjøre.
Og da er det greit å lese så mye man finner om det på internett eller i bøker.
Derfor vil jeg nå legge litt ut om det jeg har funnet ut om GAD.
Generalisert angstlidelse
Er du plaget av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst som du ikke riktig kan forklare? Har du mange kroppslige plager i forbindelse med dette? Da kan det hende at du har det som kalles generalisert angstlidelse. Man snakker gjerne om "frittflytende angst"
Hva er generalisert angstlidelse?
Dette er en angsttilstand som i motsetning til fobiene ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, vi snakker gjerne om en frittflytende angst.
De som har dette kan ha ulike plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen. Man er ofte redd for at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.
I løpet av livet vil 1 av 20 mennesker få en slik lidelse, noe flere kvinner enn menn. Starten er gjerne snikende og kommer ofte i sammenheng med at man er utsatt for ulike belastninger over lengre tid.
(Kilde: Lommelegen)
Hva er generalisert angstlidelse?
Generalisert angstlidelse er en tilstand som er preget av konstant nervøsitet, anspenthet, engstelse og bekymringer. Ofte kommer kroppslige plager og søvnvansker i tillegg.
Pasienter som har lidelsen, har ofte en engstelig legning og oppleves som nedstemte. Mange søker lege på grunn av de fysiske plagene tilstanden gir - skjelving, muskelspenning, rastløshet, svetting, ørhet, hjertebank, hodepine, svimmelhet og ubehag i magen. Angstssymptomene er tilstede de fleste dager over mange måneder, og de kommer stadig tilbake. Symptomene blir ofte utløst av stressende hendelser og belastninger. Nervøsitet, bekymringer for fremtiden, frykt for sykdom, ulykker eller egen økonomi, opplevelser av konsentrasjonsvansker er andre sentrale plager slike pasienter sliter med.
Lidelsen debuterer ofte gradvis i slutten av tenårene, og er vanligere hos kvinner.
Hva forårsaker generalisert angstlidelse?
Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.
(Kilde: Pasienthandboka)
Hvor kan jeg få hjelp?
De fleste som har generalisert angst behandles av allmennpraktiserende leger. Dersom plagene er store eller dersom man har tilleggsproblemer som for eksempel depresjon, vil man kunne bli henvist videre til spesialist, for eksempel til en psykiatrisk poliklinikk.
Hva slags behandling finnes?
For de som har lettere plager vil ofte støttende samtaler være tilstrekkelig. Man kan da prøve å finne fram til hva som gir mest angst og hvordan man kan redusere denne angsten. Man kan kartlegge de største påkjenningene i livet og snakke om hvordan man enten kan forsone seg med dette eller prøve å endre på det som tynger. Det er viktig å være klar over at det ikke er farlig å ha slik angst selv om det kan være plagsomt.
(Kilde: Lommelegen)
Kognitiv atferdsterapi
Hva er det?
Kognitiv atferdsterapi kalles noen ganger bare 'kognitiv terapi'. Det innebærer å lære av en terapeut hvordan man overvinner de negative tankemønstrene som kan føre til depresjon. Kognitiv atferd-terapeuter kan også bruke andre teknikker, som å få den deprimerte personen til å gjøre flere ting som de liker, hjelpe dem med å løse problemer i livet, og lære dem bedre sosiale ferdigheter.
Hvordan virker det?
Mennesker som er deprimerte, har negative tankemønstre. De ser mer negativt på seg selv og situasjonen sin enn hva andre gjør. Disse tankemønstrene kan gjøre det deprimerte humøret verre. I kognitiv atferdsterapi blir negativ tankegang utfordret av terapeuten som lærer personen hvordan en kan overvinne negative tankemønstre i hverdagslivet.
(Kilde: BluePages)
Behandling av generalisert angstlidelse
Psykoterapi: Støttende samtaleterapi er sannsynligvis den viktigste behandling som kan gis personer med generalisert angst. I støttende samtaleterapi blir forhold som barndom, erfaringer, dagens situasjon, familie og sosialt nettverk pratet om og revurdert. Bare det å få satt ord på vanskelige opplevelser og følelser kan oppleves som nyttig.
Medisinering: Generalisert angst blir ofte behandlet med såkalte beroligende medisiner (benzodiazepinpreparater som Valium, Vival og lignende). Slike medikamenter er imidlertid svært avhengighetsskapende, og bør bare brukes i kortere perioder. Generalisert angst ledsages ofte av depresjon. I de tilfellene kan antidepressive midler være til nytte. Medisinering uten oppfølgingssamtaler anbefales aldri.
(Kilde: Nettpsykologene)
Avspenningsøvelser og fysisk aktivitet kan også være nyttig.
De som har større plager vil ofte få tilbud om medisiner. Det finnes flere aktuelle typer som alle har sine fordeler og ulemper. Det kan være fornuftig å prøve et av de nyere midlene mot depresjon (SSRI) som for mange vil kunne redusere angsten og kanskje være særlig til nytte for de som samtidig er plaget med depresjon. Disse midlene har relativt lite bivirkninger og er ikke vanedannende, men man må være klar over at det tar minst 2 uker før man kan regne med å merke noen endring.
Særlig i allmennpraksis brukes det en del beroligende medisiner av typen benzodiazepiner, for eksempel Sobril og Vival. Disse virker raskt og reduserer angsten, men når virkningen går ut er angsten ofte minst like ille og det er derfor stor fare for å bli avhengig av slike midler. Det er også vanskelig å lære seg å mestre angsten når man bruker denne type medikamenter, ettersom en forutsetning ofte er at man tåler å kjenne noe angst for å oppleve at angsten gradvis reduseres.
De som blir henvist videre til spesialist vil kunne få tilbud om ulike former for psykoterapi. Noen vil kanskje kunne ha nytte av behandling som går ut på å få større innsikt i egen situasjon. Terapi som mer målrettet fokuserer på hvordan man tenker omkring angsten og hvordan man kan endre uhensiktsmessig atferd (kognitiv atferdsterapi), kan også være aktuelt.
(Kilde: Lommelegen)
Jeg vil bare si først at jeg synes mange av de symptomene minner meg litt om det jeg har, selv om jeg ikke har GAD.
Og samtaleterapi er viktig uansett når man sliter med angst. Å vite at man ikke er alene, og man trenger jo noen støttespillere som kan holde hånden når det blir for tøft.
Vi har funnet ut at…
De største symptomene på generalisert angstlidelse er de fysiske.
Man opplever da:
Skjelving
Muskelspenning
Rastløshet
Svetting
Ørhet
Hjertebank
Hodepine
Svimmelhet
Ubehag i magen
Og det er ganske naturlig siden kropp og følelser går i ett.
Jeg merker selv at da jeg fikk min angst, skjønte jeg ikke hva det var for noe. Merket bare alt det fysiske, og den psykiske smerten var der og da at jeg ikke visste hva det var for noe.
Men når man går mer inn i det, blir det mer klart for hva den første knuten var, som ble til enda flere. Jeg bruker ofte bilder til sånt. Og da ser jeg på det som en lang tråd som er livet. Jo mer problemer man får, jo flere knyter blir det på tråden. Og da må man ha hjelp for å knyte dem opp. Det er ikke bestandig man vet hvordan man skal klare det, for knutene er så stramme. Og til et nytt bilde: Skygger. Den bruker jeg ofte. For jeg forestiller meg det når jeg har en skygge (vanskelige hendelser i livet) så legger jeg det inn i et skap. Når skapet blir overfylt, faller alt på en. Og de skyggene er ikke gode. Man kan ikke se dem helt, man vet ikke hva alle representerer. Men når man kjenner på angsten sin, kjenner etter og tenker tilbake i tiden til de første skyggene, kan de bli enda mer usynlig.
Jeg har selv gått på angstdempende og antidepressive medisiner. Og de har hjulpet der og da. Men med tiden følte jeg at jeg ble for likegyldig til alt. Medisiner demper depresjonen. Men den demper også lykke følelser.
Og jeg er ei jente som lett kan danse og hoppe når jeg er glad nok.
Men medisinene ødela meg på en måte der.
Derfor mener jeg at medisiner er ikke noen løsning i det hele tatt. Det hjelper bare å roe ned nervene litt. Og det er bra da, å kunne slappe av litt. For en stor nervepåkjenning, kan utvikle til enda større problemer. Men man må kunne tåle angsten. Man må kunne ligge og kjenne etter. Og jeg vet det så godt at det er forferdelig å ha den følelsen. Og det må være forferdelig å gå rundt å være nervøs, som man nok er under generalisert angstlidelse.
Jeg har hatt de muskelspenningene. Spesielt i skuldrene. (Nå har jeg også slitt en del med skoliose). Og jeg lærte meg det at hvis jeg strammet skuldrene, strammet dem skikkelig godt, og da lot dem synke. Så var jeg bevisst at nå strammet ikke musklene mine mer.
Og den største hjelpen for psykiske problemer – er følelsen av å klare noe.
INGEN, og da mener jeg INGEN i verden har lyst å bare være hjemme. Alle vil ut i arbeid og gjøre ting. Tenk på hver ting du gjør som en seier. Og klarte du det ikke, så klarer du det neste gang.
Og det finnes hjelp for alle. Det finnes ting som du er kjempegod i.
Og husk: Du får til akkurat det du vil!
|
