Kosthold og overvekt PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Rose   
tirsdag 17. februar 2009 14:32
Kosthold og matvaner opptar mange. Dette gjenspeiles i medieoppslag, i et stort antall selvhjelpsbøker og et nærmest utømmelig marked for kokebøker, dietter, slankekurer og kostholdstillegg.
Det er et uomtvistelig faktum at god ernæring er viktig for menneskers vekst og utvikling, samt for forebygging av sykdom, For selv om man faktisk kan spise seg til sykdom, kan man også spise seg sunnere, og endring av et usunt kosthold kan føre til bedring av mange sykdommer.
Utviklingstrender i den Norske befolkningens matvaner går i forskjellige retninger. På den ene siden har mange mennesker gjort helsefremmede kostholdsendringer som følge av mer kunnskap, høyere kunnskap, velstandsnivå og et større utvalg av matvarer. Man regner med at et mer magert kosthold er en viktig årsak til reduksjonen i dødligheten av hjerteinfart de siste 40 årene.
På den andre siden går vekten i befolkningen opp, og forekomsten av overvekt i Norge har økt sterkt de senere årene. Ca 12% av alle menn og 11% av alle kvinner i Norge er i dag overvektig.

Årsaken er først og fremst at kaloriinntaket er større enn forbruket. Vår velstand gjør det mulig for oss å spise mye og godt, samtidig som kravene til fysisk aktivitet, både i arbeidslivet og i fri tiden er kraftig redusert.
Overvekt kan bidra til en hel rekke helseproblemer: Hjertesykdom, høyt blodtrykk, høyt koelstorolnivå, type 2-diabetes, søvnapne, slitasjegikt i vektbelastede ledd, redusert fruktbarhet samt bryst-, tykktarms- og endetarmskreft. Vil presisere at du ikke nødvendigvis trenger og være overvektig for å pådra deg disse helseproblemene men det kan være en medgjørenden faktor.

Etter som de blir flere personer med fedme,er det rimelig å tro at kostholdsspørsmål blir en en viktig oppgave for helsearbeiderne i årene fremover. Det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig, og forbygging er derfor av stor betydning. Tiltak som påvirker både mat og og mosjonsvaner, vil være viktig i arbeid for å oppnå dette.

Folkerapporten (2003) peker på at kostholdsendringer kan forebygge sykdommer. Umettet fett som finnes i vegetabilske oljer og fiskeoljer, beskytter mot hjerteinfart og kan hindre visse former for kreft. Økt inntak av Kalsium gjennom hele livet kan forebygge benskjørhet. Mer frukt og grønnsaker kan muligens forebygge så mye som en femtedel av krefttilfellene. Et høyt forbruk av rødt kjøtt er derimot forbundet med risiko for kreft i tykktarm og endetarm.

Kunnskap om at et sunt kosthold kan bidra til å forebygge kroniske sykdommer, har ført til innsats for å øke folks inntak av frukt og grønnsaker. For den som allerede har en sykdom, kan kostholdsendring være avgjørende for bedring av tilstanden. Hjerte-og kar lidelser, sykdommer i mage-og tarmsystemet, og diabetes krever ofte omlegging av kostholdet. Sunne spisevaner kan redusere sykelighet ved slike kroniske lidelser.

FYSISK AKTIVITET OG OVERVEKT.

Ca 25-30% av den Norske befolkningen opplyser at de aldri mosjonerer. Fysisk aktivitet virker forbyggende på en rekke sykdommer som vi her har vært inne på, også angst og depresjoner. Fysisk aktivitet har vist seg å være en effektiv komponent i behandling av angst, depresjon, søvnforstyrrelse, rusmiddelmisbruk, diabetes 2 og lidelser i muskler og skjelett.
Fysisk aktivitet kan også redusere helseplager som er forbundet med overvekt. Overvektige personer som er i god fysisk form, har en lavere sykelighet enn personer med samme vekt som ikke er i god form.
I arbeid med overvekt er det viktig ikke ensidig å fokusere på antall kilo og begrensning av kaloriintak. Varig endring av kosthold og en fornuftig økning i fysisk aktivitet er av avgjørende betydning for å lykkes.
Ordningen med "grønn resept" der legen og pasienten utarbeider, iverksetter og følger opp en induviduell plan for at persone skal komme i bedre form, er et tiltak som understreker betydningen av fysisk aktivitet som helsefaktor. Selv en beskjeden økning i aktivitetsnivået vil kunne gi helsemessige gevinster. Det anbefales en halvtimes fysisk aktivitet pr dag, for eksempel i form av rask gange.

Kilde. "Helse og atferdsendring" av Spesialist i klinisk psykologi Peter Prescott og Tore Børtveit.
Sist oppdatert onsdag 28. juli 2010 00:39