Leve i sorg PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Rose   
søndag 30. november 2008 19:42
Å LEVE I OG GJENNOM SORG.

Tapet av en person vi er glad i, medfører sorg. Det er vondt å miste en vi står nær.
Noen ganger føles det som om hele tilværelsen er blitt ribbet for mening, og en kan tvile på om en noen
gang kan bli skikkelig glad igjen. Da hjelper det ikke med lettvinte trøstens ord eller formaninger. Det er ikke bare og "Ta seg sammen". En må ta følelsene på alvor, kjenne etter og la de få komme til uttrykk.

VARIERTE FØLELSESUTRYKK.

Sorgen har mange ansikter. Vi kan ikke måle hva et menneske eller et forhold har betydd ved å se på de følelser som vises. Noen viser sin sorg åpent, mens andre bærer den som en klump i brystet, eller lar tårene kun få utløp i enerom. Følelsene kan veksle på en måte som kan være vanskelig og forstå både for en selv og andre. Tross variasjon er det visse likhetstrekk, og de fleste som har vært i sorg vil kjenne igjen noen av egne reaksjonsmåter i denne beskrivelsen.

JEG KJENNER IKKE MEG SELV IGJEN.

Mange sørgende gir uttrykk for at de går rundt seg selv og ikke får gjort noe. Alle tanker og følelser i forbindelse med det som har skjedd, tapper krefter og tærer på overskudd til andre gjøremål. Det er vanlig å føle seg trett og kraftløs, miste matlyst og få søvnvansker. Du kan føle deg dårlig uten og være syk, og utslitt uten å ha utrettet noe. Sorgen er imidlertid et arbeid i seg selv. Selv om en ikke ser umiddelbare synlige resultater, er denne prosessen viktig for senere tilpassning.
Det dreier seg ofte om et tilbakeblikk på forholdet til avdøde og dermed på eget liv.

SORG ER IKKE FORT UNNAGJORT.

I psykologien brukes begrepet "sorgarbeid". Det innebærer at dette krever krefter og tar tid.
Denne forståelsen gjenspeiler seg i ordtrykket "Tiden leger alle sår"

For en som nettopp har mistet en nærstående, virker et slikt "Visdomsord" ugyldig. Det kan virke umulig å forestille seg at en skal slutte og sørge. De fleste opplever imidlertid at den verste smerten lindres, selv om savnet kan vare ved. Gradvis kan det bli lettere å tenke på og snakke om den døde, uten at de vonde følelsene blir overveldene. Det betyr ikke at en glemmer, snarere at en kan tenke tilbake uten å se det hele gjennom sorgens slør.

SORG GÅR I BØLGER.

Hvis en venter at det skal gå bedre og bedre dag for dag, vil mange bli skuffet. Terrenget minner mer om et kupert fjellandskap der det kan være dype daler og myrsøkk mellom de utkikkspunktene som gir oversikt og fritt utsyn. Når en står i stampe og alt kjennes håpløst, er det nyttig å tenke på at en ikke går tilbake, men at en prøver ut enda et område av ulendt terreng foran seg.

UVIRKELIG MEN LIKEVEL SANT.

Måten dødsfallet skjer på kan virke inn på reaksjonene. Sjokket blir størst ved plutselig dødsfall. En har hatt liten mulighet til å forberede seg på forhånd. Også etter lange sykeleier kan imidlertid dødsfallet komme uventet og upassende. Stell og omsorg kan ha krevd så mye av de nærmeste at de i liten grad har kunnet forberede seg på den omstillingen de selv må gjennomgå.

Intrykket fra dødsleiet kan sitte som spikret, og det er ofte stor detaljrikdom i de sørgendes beretninger om hva som ble sagt og gjort, eller hva en føler en har unnlatt å gjøre. Der de nærmeste ikke har vært tilstede er det viktig at de får mest mulig informasjon om det som har skjedd. Ivaretagelse av pårørende rett etter dødsfall, kan bidra til å forebygge senere problemer.

BORTE MEN LIKEVEL NÆR.

Mange mennesker i sorg har følelsen av at deres kjære på en eller annen måte er nær, og synes de kan se, høre eller fornemme vedkommede. Noen er redde for å bli oppfattet som unormal hvis de forteller om dette. Dette er imidlertid vanlige opplevelser. Følelsesmessige bånd brytes ikke umiddelbart, og den sørgende er fortsatt opptatt av den døde. Det krever tid og vende vaner.

KONTAKT OG STØTTE.

Alle mennesker trenger noen og snakke fortrolig med. Noen som kan lytte. Det er og viktig og ha noen som kan yte praktisk hjelp når det trengs, eller bare "være der". Å søke hjelp i en krise betyr at en aktivt gjør noe for å klare og forholde seg til problemene.

LANGVARIGE SORGPROBLEMER.

Dersom en over lengre tid har skjøvet følelsene og tankene vekk, kan dette gi utslag i angst eller kroppslige plager, det sitter som en klump i brystet, og en har gjerne en følelse av rastløshet. For noen kan det være for smertefullt å ta følelsene innover seg. I slike tifeller kan det være behov for hjelp til å starte sorgprosessen som har stått stille. Da trengs det oppfølging, og gjerne proffesjonell hjelp, da sorgen gjennom lenger tid har blitt som ett åpent sår. De gråter intenst og opplever sterke sorgsmerter uten at det skjer noe egentlig bearbeiding av tapet. Dette kan vedvare i månder og år. Det kan trengs hjelp til å avlede fra alt som minner om tapet eller arbeide med bl.a avhengiheten til avdøde, slik at en gradvis kan bygge opp en selvstendig plattform for sitt eget liv igjen.

HVORDAN MESTRE TAPSITUASJONEN.

Vi mennesker har forskellig stil når det gjelder å forholde oss til problemer. Noen er aktive problemløsere, andre er mer varsom i sin fremtreden. Noen av de som er gode problemløsere på andre områder, kan oppleve at de står i stampe i en sorgsituasjon. En kan ikke trekke frem en bestemt mestringsmåte som den beste når det gjelder sorg. Hver og en må finne sin balanse mellom det og gjemme seg bort og stå på, og mellom det å ta følelsene innover seg, og prøve tross alt å se det som fortsatt kan være bra.

Det er naturlig og føle at en står i stampe, og det ligger i kortene at sørgende er lite tjent med å presse seg selv hele tiden. Noen ganger opplever en likevel å måtte løfte seg etter håret og gjøre noe som en har gruet seg veldig for. Når en greier noe en trodde var umulig, øker det motet til å klare situasjonen.

kilde, Helsenytt. Forfattet av Psykolog Reidun Ingebretsen.
Sist oppdatert onsdag 28. juli 2010 00:28